Jeg og samboeren min Stian har snakket om hund i nesten et par år nå, og diskutert frem og tilbake om vi har tid nok til en liten krabat. Vi bestemte oss for at dette var noe vi så sterkt ønsket at vi skulle klare og sette av nok tid til noe så viktig. Vi har ikke barn, jeg jobber bare 70% og Stian kjører lastebil og har derfor muligheten til og ta hunden med på jobb. Det er med andre ord viktig for oss at når vi først skaffer oss hund, så skal den ikke tilbringe mesteparten av tiden alene Stian er vokst opp med hund så han har masse erfaring, men for meg blir det min første hund.

Jeg er ikke typen til å gjøre noe halvveis, så etter vi hadde bestemt oss for at det ble hund, begynte planleggingen rimelig fort. Bøker ble lånt på biblioteket, og google flittig brukt, for å finne ut hvilken rase som passet best for akkurat oss. Vi ville ha en hund som jeg kunne ta med på mange, og tidvis litt lange fjellturer, en hund som var glad i allslags mennesker, som kunne bli med på bobiltur, og som vi begge kunne både trene og leke med. Vi har flere venner med Staffordshire Bullterrier, og vi begge liker utseende på hunden, og ikke minst den praktiske størrelsen. I fjor sommer fikk vi mulighet til å låne en staffe-jente på 6 måneder, vi passet henne i en uke for å «teste» hvordan livet med Staffe var. Etter denne uken var det ingen tvil, vi skulle få oss staffe.

En seriøs oppdretter var viktig for oss å finne. Dette brukte vi lang tid på å undersøke og etter å ha snakket med eigeren av staffe-jenta vi fikk låne, samt flere andre fornøyde valpekjøpere. falt valget på Hard Rock Staffords. Vi tok kontakt, og til vår store glede var et kull allerede på vei, der det kanskje var en valp til oss! Vi holdt kontakt, og noen uker etter at valpene var født reiste vi ned på besøk. Vi falt pladask for både valpene, foreldrene til valpene og ikke minst Anette og Tor som driver Hard Rock Staffords. Fantastiske mennesker, som er dedikerte til rasen, og hundenes helse

Vi var nede totalt tre ganger de neste ukene, ble mer og mer forelsket… Det var 7 valper, og valget om hvilken var langt ifra enkelt! Med god hjelp av Anette og Tor, fant vi sist søndag ut at det måtte bli den vi falt for helt siden si så bildene av de nyfødte valpene. Navnet hadde vi allerede valgt, Sparco (pga Stians bil-interesse )!

Vi har heldigvis fått god veiledning fra Anette og Tor når det kommer til innkjøp til valpen, med alt fra tips om mat til bur og leker. Vi har også valpesikret huset, og kjøpt oss barnegrind, da vi har en stor trapp fra stuen ned til gangen.

Vi føler oss veldig klar til å hente vår lille Sparco på torsdag